Gall på georginer
Georginefeber i sosiale medier gir høy temperatur, både i form av positiv interesse og glede over sorter, og i form av engstelse for problemer. Og der dukker sykdommen gall opp.
Hvis du er en av oss georgineinteresserte som følger med på nettet i alt som skrives, er det sannsynlig at du har lest om sykdommen gall, referert til som enten crown gall eller leafy gall. Disse to har mye felles i symptomer og behandling. Crown gall heter bakteriesvulst på norsk. Det vitenskaplige navnet er Agrobacterium tumefaciens. Leafy gall heter bakterieblad galle på norsk, vitenskaplig navn er Rhodococcus fascians. Georginer kan få begge. Herfra skriver jeg om de samlet, selv om symptomene kan være litt forskjellige.
Man oppdager gall hos georginene sine ved at man ser tett med noe som ligner begynnende skudd på toppen av knollene tidlig vår. Disse utvekstene kommer ofte i gang raskere enn de egentlige skuddene, og dermed er våren den beste tiden å oppdage om en knoll har gall. Selv om disse bakteriene kan gi andre symptomer, er det dette symptomet som er mest kjent og mest gjenkjennelig. Ser du slik skuddvekst på en knoll, skal den knollen kastes i søpla, ikke i komposten. Knollen vil ikke vokse normalt og er ikke noe å samle på, dessuten kan den smitte andre.
Har du brukt f.eks en kniv på en slik knoll, bør du rengjøre kniven før du skjærer i andre knoller og det kan være lurt å kaste eller rengjøre potten den eventuelt sto i.
Det er altså bakterier som er problemet her, og det betyr at det ikke finnes noen effektiv kjemisk måte å forhindre disse sykdommene på. Men hvor kommer de fra?
Disse bakteriene lever i jorda og har svært mange vertsplanter. Det betyr at hvis den dukker opp hos deg kom den ikke nødvendigvis med den knollen du har kjøpt, men kan ha vært i jorda der du dyrker. Den kommer seg inn via et sår i planten, f.eks en kuttskade fra plantingen. Et sår høyt oppe i planten er ikke farlig, men sår i kontakt med jord kan gi bakterien vei inn. Man kan smitte nye planter med vannsprut, redskaper og jord, insekter kan også spre smitten. Når man deler knollene lager man sår, sårflatene bør tørke ut før man planter de i jord.
Hvor farlig er dette? Hvor engstelige skal vi være? Det er lite nytte i å la engstelse for gall prege georginesommeren. Det er alltid en hel masse som kan skade plantene dine, dette er bare en av de. Det er etter vår mening grunn til å tro at den store interessen for georginer gjør at det vil bli mer gall også her. Jo flere vertsplanter og jo mer frakt av planter rundt i verden, jo mer sykdom kan vi få. Vi tror det går an å ha lave skuldre men allikevel gjøre tiltak når det er nødvendig.
De siste årene har vi begynt georgineåret med å lysgro knollene før vi potter de/setter de direkte i åkeren. Vi legger de varmt og lyst i 2-3 uker før planting. Det betyr at vi ser skuddvekst/gode “øyne” på knollene før vi planter, og dermed ikke planter de som ikke skyter. Det betyr også at vi har veldig god mulighet til å oppdage gall på dette stadiet og kvitte oss med de knollene.
Finner du en knoll med gall skal den kastes i søpla. Rengjør utstyr som du mener har vært i kontakt med knollen. Det betyr ikke at alle de andre knollene dine er smittet. Bakterien trenger hjelp til å bevege seg, og vil ikke forflytte seg på lager uten ved hjelp av flytting av jord, spruting av vann eller redskaper i kontakt med flere knoller.
Dukker det opp gall på knoller du nylig har kjøpt som du har pottet i innkjøpt jord (eller ikke pottet ennå) bør du gi beskjed til leverandør. Knollen skal kastes og du bør få ny knoll eller pengene tilbake. Send bilde til leverandør. OBS. Lyse spredte små “vorter” rundt på knollene er ikke gall, gall sitter tett samlet i kroneområdet, der skuddene skal komme. Er du i tvil kan du gi det litt tid slik at du ser bedre om det er eller ikke er. Pass på øvrige forholdsregler mens du oppbevarer knollen. Vi som selger knoller må kunne være rimelig sikre på at det faktisk er gall før vi erstatter knollen, georgineknoller er jo ofte litt rufsete.
Man oppdager også av og til gall på høsten når man tar knollene opp. Da gjelder de samme tiltakene. Har gall dukket opp i løpet av sesongen er det umulig å vite hvor det kommer fra, det er minst like sannsynlig at det fantes i jorda som at det kom med knollen. At det står en frisk plante ved siden av betyr bare at den ikke har hatt noe sår som bakterien kunne bruke som inngangsport.
I sosiale medier er det en tendens til litt hysteri når det kommer til gall. Noen plantesykdommer er svært alvorlige og null toleranse er nødvendig. Gall er ikke en av disse. Den regnes ikke som noe stort problem i Norge, og hvis vi alle er rimelig fornuftige vil den heller ikke bli det. På vegne av oss alle bør vi gjøre tiltak hvis/når vi møter sykdommen, men hygge oss uten å tenke på det når vi ikke ser den.
Jeg håper at dette innlegget er til hjelp og ikke bidrar til mer stress og engstelse. Kunnskap hjelper oss å opptre fornuftig. Hold georginene deres sunne og friske og helst uten skader, så vil det i de aller fleste tilfellene gå bra. Også i hager som tidligere har hatt eksempler på gall.
