Georgineknoller, en guide om deling og biologi.
Vi har fått lov til å oversette denne bloggposten skrevet av Michael Genovese fra Summer Dreams Farm. Han er spesialist på dyrking av georginer og deler og selger georgineknoller av egen avling. Jeg hadde stor glede av denne bloggposten og ville så gjerne få dele den med dere. Det er en grundig og omfattende beskrivelse av knoller og deling, passende for de særlig interesserte. Min oppfattelse er at det er fler og fler av dere/oss der ute.
Det hører med til historien at knollene man kjøper her i Europa som regel er dyrket frem fra stiklinger året før. Dvs at de ikke er delte slik denne posten beskriver. Har man fasiliteter og kunnskapen til det, gir stiklingsformering fler planter fra hver knoll enn deling gjør. Men deling er en kjent og kjær metode, brukt av de fleste av oss, som fungerer godt.
Over til Michaels guide. Hvis du heller vil lese den på engelsk kan du klikke her: https://summerdreamsfarm.com/dahlia-tuber-and-splitting-guide
Dahlia Knoll- og Deleguide
Med våren rett rundt hjørnet og etterhvert litt mer varme, tenkte jeg dette ville være et flott tidspunkt å begynne på noen jeg har ønsket en stund; en blogg. Jeg håper det vil være en hverdagslig ting, mest om tips og triks for dyrking og forskjellige hendelser her på gården. Er det noen bedre måte å begynne på enn med en gjennomgang av dahliaknoller?
I løpet av de siste fem årene har vi delt mer enn 200 000 georginer på gården vår. Nå er det blitt som et muskelminne men for andre kan det være en skikkelig utfordring. Spørsmål om deling og lagring av georgineknoller er sannsynligvis det jeg får mest spørsmål om og virker å være det folk sliter mest med angående disse vakre blomstene. I denne bloggposten vil jeg fokusere på selve knollene mer enn lagringen. Hvis du er interessert i lagring, sjekk vår Dahlia Care side for god informasjon om det
Georgineknoller
Akkurat som folk har de forskjellige georginesortene unike karaktertrekk og kommer i mange forskjellige utgaver og størrelser. Noen har lange og tynne knoller, andre har korte og tykke knoller. Noen lager mange knoller pr klump, andre bør formeres med stiklinger fordi de lager så få, hvis noen brukbare knoller. Noen er lette å lagre, andre er notorisk vanskelige og vil som regel enten råtne eller tørke ut. Oppsummert kan du ikke anse knollene som standardvare. Hver enkelt er unik og det finnes ingen standard utseende eller form for georgineknoller på tvers av de forskjellige sortene.
Her er noen eksempler på forskjellige georgineknoller som jeg har tatt ut fra lageret før de ble delt. Dette er slik de ser ut når de blir lagt på vinterlager. Det er fortsatt jord på dem og de er ikke vasket helt rene ennå.
Størrelse betyr ingenting (stort sett)
En vanlig bekymring folk har når de mottar sine knoller er at de er små, vil de produsere en god kvalitetsplante?
Når det gjelder knoller, betyr ikke størrelsen noe – til et punkt. La oss ta et steg tilbake og spørre oss, hva er en georgineknoll? En georgineknoll er en knollformet rot av en georgineplante. Den er en stivelsesrik kropp som inneholder mat, vann og næring til georgineplanten til den har laget et rotsystem som kan forsyne planten med mat.
Så lenge georgineknollen er stor nok til å sørge for det jeg har beskrevet overfor, er den stor nok. Så hvor stort er det? Når jeg trener nye ansatte, forklarer jeg at jeg ønsker at knollene skal være minst på størrelse med min lillefinger, dvs på størrelse med et AAA batteri. Mindre knoller enn det vil kunne produsere en plante men vil kanskje ikke få så mange blomster. Planten bør bli kraftig nok til å produsere kvalitetsknoller som kan deles året etter. Når jeg leverer knoller, uavhengig av sort, sørger jeg for at de minste knollene som leveres er på størrelse med et AA batteri. Husk at selv om knollene er tynnere enn det er fortsatt ok hvis den er lengre. Batterimålet handler om totalt volum på knollen mer enn tykkelse eller lengde.
1. Peaches’n Cream
2. Blyton Softer Gleam
3. Bonanza
4. Cafe au Lait
5. Hamari Gold
I bildet over kan du se forskjellige former georgineknoller kommer i. De er alle eksempler på kvalitetsknoller jeg ikke ville tvilt på å plante i hagen min eller på gården. Hvis jeg skal velge en perfekt knoll, ville det være omtrent som de to Bonanzaknollene i bildet (#3 i bildet over). Jeg vil undertreke at ikke alle sorter produserer knoller som er akkurat den formen eller størrelsen, og de trenger heller ikke det for å ha god kvalitet.
Jeg vil også legge til at det finnes noe som heter «for stor». Hvis en georgineknoll er for stor, kan det faktisk være en ulempe for utviklingen av nye kvalitetsknoller og et godt rotsystem. Du kan tenke på det som om georginen sitter på et så stort lager av mat og vann at den ikke trenger å lete etter mer. Toppen av planten kan bli flott, men når du graver opp knollen ser du at det fortsatt bare er morknollen uten noen nye knoller. Hvor stor er for stor? Generellt liker jeg ikke at de er større enn en vanlig kaffekopp.
Husk at hvis planten normalt produserer mange store knoller, som f.eks Ferncliff Copper, er det ok at knollene du planter er større. Er du bekymret for at knollene er for store, kan du kutte av en del av baksiden av knollen for å promotere rotvekst.
Levedyktige knoller
Uttørkede knoller
Et annet vanlig spørsmål jeg ser på forskjellige blomsterforum er «knollene mine har tørket under lagring. Vil de overleve?»
Georginer er overlevere. Jeg er alltid sjokkert hvert år når jeg ser komposthaugen sent i juni og finner massevis av georginer som vokser ut fra det jeg trodde var avfall. Men selv om de har viljen til å leve, er det fortsatt noen vesentlige ting å se etter. Siden et bilde er mer verd enn tusen ord, bestemte jeg meg for å gå gjennom knollene jeg har på lager for å finne noen eksempler å vise deg.
I bildet under ser du knoller rangert fra perfekte uten noen noen form for uttørking (#1) til fullstendig uttørket uten noe håp (#7-#9). I min åker, vil jeg plante hva som helst som ser ut som #1-#4 uten å nøle. Hver av de vil produsere en kvalitetsplante. Med #5 og #6 er det litt mer tvil. #5 har aktiv vekst av øye men som du vil se i de neste bildene, det gir ingen garanti for at den er levedyktig.
I de to bildene under vil du se de samme knollene. Første bilde viser utsiden og andre bilde viser hvordan innsiden av de samme knollene ser ut etter at de ble delt i to. Når du håndterer en knoll vil du kjenne om det er noe fuktighet igjen i den. Selv om #1 ser veldig rynkete ut, er den fortsatt myk og du kunne kjenne at det var fuktighet i den. På lignende måte var det for #3, selv om den ser tydelig værre ut enn #2. Selv om #2 hadde et levedyktig øye, var knollen som skulle holde på alle plantens reserver fullstendig uttørket og ville ikke ha vært i stand til å forsørge øyet. For #4 var det ikke noe håp, noe delingen bekreftet. I disse eksemplene ville jeg har plantet nr #1 og #3 i åkeren, men ikke #2 og #4.
Råtning i knollene
Dette er stort sett sunn fornuft, men jeg vil også gå gjennom råtning av knollene. Har du en råtten knoll, vil den ikke gro.
Hva er årsaken til råtning i knollene? Det kan være både sopp og bakterier. Vanligvis kommer det inn via et kutt laget når du delte eller grov de opp, fra for mye fuktighet eller fordi det vandrer ned fra planten til knollen. Først vil det se brunt eller svart ut, før det beveger seg lengre inn i knollen.
Når du finner råtning på en knoll, kutt det vekk til du finner rent, hvitt kjøtt inne i knollen. Finner du råtning helt opp til nakken av knollen, vil den ikke være levedyktig. Noen ganger krever det litt kirurgi, men får du skåret vekk alt det råtne, bør knollen være ok.
Under er et eksempel på en georgineknoll som ikke er levedyktig pga råtning. Den så fin ut på utsiden, men når jeg tok på den kjente jeg en myk flekk og visste med en gang at den ikke var levedykitg siden nakken også var råtten.
Det er vanlig å se litt mugg som gror på kuttflaten på en knoll. En liten mengde av denne muggen er ok så lenge den er overfladisk og ikke går inn i knollen og forårsaker råtning. Du kan normalt klemme på enden av knollen for å kjenne om råtningen har beveget seg innover i knollen.
Knollens øyne, nakke og krone
Det nest mest spurte spørsmålet jeg hører fra folk som nylig har begynt å interessere seg for georginer er omtrent dette: «jeg ser ikke noe øye på denne knollen, vil den gro?»
Hvis du mottar en knoll eller tar en ut fra lagring og den ikke har noe synlig øyne, er det ingen grunn til panikk. La oss først snakke om oppbygningen av en georgineknoll. Det er tre viktige deler av en georgineknoll; selve knollen, nakken og kronen. I bildet under har jeg fargekodet de forskjellige delene: grønn=knoll, lilla=nakke, rosa=krone. Jeg vil vise deg disse nærmere lenger ned, når vi går gjenom deling.
Krone og øyne
Som tidligere nevnt, er knollen den som inneholder alt planten trenger for å begynne å vokse. Kronen er det eneste området øyne vil gro fra. Nakken er delen av knollen som forbinder de to. Hvis en av disse tre delene mangler, er ikke knollen levedyktig.
Når jeg trener andre i å dele knoller er det vanligvis like etter vi har gravd de opp og da er som regel ikke øynene synlige. Det jeg bruker å si er at du må beholde 1 cm2 (omtrent en halv tikronersmynt) av kronen, og hvis den er godt knyttet til knollen via nakken er det 95% sjanse for at det er nok krone for å danne et øye. Når det kommer til naturen, er 95% sjanse så godt som det kan bli. Når det gjelder mine georgineknoller, er jeg mer optatt av hvor mye krone det er igjen, mer enn om jeg kan se et øye eller ikke.
Hvis jeg mottar knoller fra en annen dyrker er jeg ikke bekymret hvis det er nok av kronen med, selv om jeg ikke kan se noe øye. Jeg må også nevne at det tar lengre tid for noen sorter enn andre før øynene begynner å gro. For eksempel tar det omtrent 6-7 uker før man ser øyne på Nicholas, mens på Lindas Baby kan man ofte se de på et par uker.
Når man håndterer en knoll hvor øynene har begynt å gro hender det at de knekker. Det gjør ingenting. Georgineknoller sender i vei flere øyne der det forrige knakk. Under er et bilde av et øye som ble kuttet av som stikling, og som du ser kommer det mange nye øyne opp på samme sted.
Nakken
Jeg vil nevne raskt nakken på georgineknollene. Noe av det første jeg gjør når jeg deler knoller er å fjerne alle de brukne nakkene. Hvis forbindelsen mellom kronen og knollen er ødelagt kan ikke knollen sende energien sin til kronen og øynene på planten. Noen ganger kan det være vanskelig å se om nakken er brukket men hvis du kan se innsiden av nakken som i bildet under, er den brukket og burde vært fjernet. Hvis det bare er en skrape på utsiden og det fortsatt er forbindelse inni, bør det være ok. Det vil ikke skade planten.
Deling av georgineknoller
Helt i toppen av spørsmål jeg mottar når jeg snakker om georginer er «hvordan deler jeg knollene mine?»
Kanskje er dette den mest nervepirrende delen av georginelagring. For å vise dere hvordan vi gjør det, har jeg laget steg for steg bilder mens jeg delte en knoll av Sweet Nathalie.
Her er hvordan knollen så ut når jeg tok den ut fra lageret.
Steg 1: Rydd opp i smårøtter på enden av knollene og alle knoller med brukne nakker. Hvis du vil være på den sikre siden kan du kutte av en liten bit nederst på hver knoll for å se om det er noe råtning der.
Som jeg nevnte lenger opp, vil du beholde minst 1 cm2 av krone med hver knoll du deler. I bildet under ser du overgangen mellom nakke og krone.
Steg 2: Min første deling vil mer eller mindre dele knollen i to så jeg kan fortsette å dele derfra. Jeg ønsker ikke å beholde morknollen på denne, så jeg deler tvers gjennom den.
Steg 3: Her fortsetter jeg delingen og deler den i to igjen.
Steg 4: Jeg deler igjen i to. Jeg passer på å beholde minst 1 cm2 av kronen på hver knoll.
Steg 5: Jeg liker å fjerne så mye som mulig fra den opprinnelige stengelen. Det er ikke bare en inngang for råte, det kan også være med på å spre insekter.
Steg 6: Her fjerner jeg morknollen. Jeg sparer av og til på denne hvis den ser sunn og frisk ut og jeg ikke har mange knoller. Hvis du samler på den, pass på at det er ny krone på den, ikke bare den gamle kronen fra i fjor. På den måten er det mer sannsynlig at den vil danne øyne. I dette tilfellet har jeg massevis av denne sorten, så jeg vil ikke spare på den.
Steg 7: Jeg deler en av de tre gjenværende knollene. De to siste beholder jeg sammen fordi de er litt små. Sammen er de større enn et AAA batteri. Du kan også se en liten skade på nakken, men en slik overfladisk skade er ok og vil ikke være et problem.
Og det var det! Når du har holdt på med dette en stund, begynner det å virke helt logisk. Hvis du synes det er skummelt å dele knollene så hardt som jeg gjør her, kan du absolutt bare dele de i tre-fire deler og ha suksess med det.
Whew! Det tok mye lenger tid å lage denne bloggposten enn jeg trodde. Jeg håper du synes dette var hjelpsomt. Hvis du synes det, kan du gjerne dele den til dine likesinnede georgineavhengige!
-Michael
Årets georgineknoller i Blomsterhagens nettbutikken ble lagt ut i dag, 1.februar og de fikk ben å gå på. Det vi har igjen finner du her: https://blomsterhagens.mystore4.no/categories/knoller
