Dyrking og bruk av georginer
Georginer er en stor og viktig kultur for oss, vi elsker de høyt og gleder oss til hvert georgineår. Interessen for disse plantene er kjempestor nå, som vitner om en generell stor dyrkingsinteresse, siden det er litt ekstra arbeid med de. Men får de det de trenger gir de deg tifolds tilbake.
norsk navn: georginer
vitenskapelig navn: Dahlia pinnata
type plante: flerårig plante med knoll som ikke tåler minusgrader
vanskelighetsgrad: litt arbeidssom men ellers grei
plassering: full sol
kan dyrkes i krukker: ja
nyttig for pollinatorer: ja de med åpne blomster
god som snittplante: ja
Hvis du er ny med georginer er det viktig å forstå at de absolutt ikke tåler frost og må overvintres inne. Det gjør at de krever en innsats med graving på høsten for å få opp knollen og lagring om vinteren på et kjølig og frostfritt sted. Hvis du har hjerte til det kan du selvfølgelig dyrke de som ettårige og la de fryse vekk om vinteren. Men de fleste georginedyrkende folk samler på sortene og vil ha de samme plantene igjen året etter.
Forberedelser og fordriving
Knollene får du kjøpt i nettbutikker og hagesentre på sen vinter/tidlig vår. Hvordan en perfekt knoll skal se ut, finnes det mange meninger om, vi har oversatt en artikkel om temaet som du kan lese HER. Men knollen er kun et lagringsorgan, som skal forsyne planten med det den trenger til den har satt røtter. På toppen av knollen, på det området vi kaller kronen, sitter den små anlegg til nye skudd. De kalles øyne. Når knollen er i dvale kan de være vanskelige å se. Når knollen våkner vil de begynne å vokse og etterhvert kommer det ut nye skudd der.
Vi har i mange år fordrevet alle våre georginer innendørs, dvs at vi har plantet de i potter i slutten av mars/begynnelsen av april og plantet ut planter i god vekst i begynnelsen av juni. Det er et fint opplegg hvor du har kontroll på hva du planter ut. For det er alltid noen knoller som ikke spirer. De siste årene har vi begynt å eksperimentere med å plante knollene direkte ut. Det ser foreløpig ut til å gi svært gode resultater i forhold til den mye mindre innsatsen, men vi må komme tilbake til dette når vi er sikrere på resultatene.
Når du skal fordrive georginene legger du knollen i en potte med jord og setter den varmt. Den tåler forskjellige temperaturer, men trives godt på f.eks 18 grader. Det kan ta 2-6 uker før du vil se at den begynner å skyte. De forskjellige sortene bruker forskjellig tid. I denne perioden før planten din har blader bruker den veldig lite vann, så vær forsiktig med vanningen. Du kan vanne så jorden er fuktig, men knollen må ikke bli stående i våt jord, da kan den råtne. Det er en av de vanligste feilene man gjør.
Mens knollene dine vokser innendørs er det på tide å gjøre klar til planting utendørs. Georginer kan stå i krukke, men mange av sortene blir veldig stor og trenger mye både vann og næring, så da trenger de en stor krukke. Det finnes også mer kompakte georginer som kanskje egner seg bedre. De bør stå på en varm plass, uansett om det er i krukke eller i bed, de er opprinnelig fra Mexico, så norsk sommer er egentlig litt for kaldt for de. Sett de i full sol og gjerne inntil en sørvegg eller et annet lunt sted. De kan godt vokse i drivhus, så lenge de får nok vann tåler de mye varme.
Jorden i bedet gjør du klar ved f.eks å spavende, det vil si at du bruker en greip til å løsne jorden, samtidig som du fjerner ugress og knuser eventuelle harde klumper av jord. Vi grunngjødsler med f.eks pelletert hønsegjødsel, du kan også bruke en god kompost eller det du måtte ha. Siden de skal vokse så mye på en sesong, trenger de næring. Vi gjødsler i tillegg tre ganger med flytende gjødsel før blomstring fordi næringstoffene i vår jord er hardt bundet og litt vanskelige for plantene å få rask tilgang på. Vår kollega på Skarnes som har en mye enklere jord gjødsler med litt kugjødsel før planting og ikke noe mer. Oppsummert betyr det at hvor mye du skal gjødsle er ganske avhengig av jorden der du dyrker. Prøv deg frem, hvis grønnfargen i plantene dine blir lyse, mot gulgrønt, mangler de som regel næring.
Utplanting og videre stell
Utplanting av fordrevet plante gjør du når all fare for frost er over, her i Oslo rundt 1.juni. De kan ikke fordra kulde, så det er ingen vits i å prøve å presse de til tidlig utplanting. Da står de bare å furter og mistrives. Planter du knollene direkte ut, kan du gjør det tidligere, for da er det ingen blader over bakken. Men knollene begynner ikke å vokse før det er minst 12 grader i jorda, så ingen vits i å sette de før det. Jordtemperatur finner du ved å bruke en jordtemperatur termometer. Eller stikker hånden godt ned i jorden og kjenner etter.
Georginer kan gjerne toppes, dvs knipe av toppskuddet slik at planten forgrener seg. Det gjør man ganske tidlig, når planten har satt 2-3 sett med permanente blader. Hvis planten din skyter med mange skudd, mer enn 3-4 ville jeg ikke ha toppet. Men kommer det bare et eller to skudd er det fint å toppe. Man kan toppe flere ganger hvis det er nødvendig for å få planten så buskene som du ønsker. Vi tar som regel en runde med topping ved utplanting, og sjekker litt både tidligere enn det og etter utplanting om det er nødvendig på enkelte planter.
Etter utplanting er det venting, luking, vanning og eventuelt gjødsling. Høye georginer slik som de fleste av de vi selger og dyrker, trenger som regel oppbinding, dvs litt støtte mot vind og tunge blomster og greiner. Vi bruker en plantenetting fordi vi har så mange planter og alle står på rekke. Men du kan f.eks stikke bambuspinner i jorda litt her og der og trekke snor mellom de. Gjerne så tidlig at planten får vokse opp gjennom snorene, da gir det god støtte. Du kan også bruke en staudeplantestøtte.
Georginer kan få lus, og vår erfaring tilsier at det veldig ofte skjer hvis planten har fått for lite vann og er tørkestresset. Så selv om planten tar seg opp igjen etter at den har hengt med bladene pga av for lite vann, så utsetter det planten for stress som svekker den, og lusene tiltrekkes av slike planter. Så hvis du ser lus bør din første impuls være å øke vanningen. For mye gjødsel kan være en annen årsak, det gir også en ubalanse i planten som lusene tiltrekkes av. Men det er enklest å prøve det med vanningen først.
Høsting og bruk
Etterhvert begynner blomstershowet, og da er det bare å kose seg. Om du høster til buketter eller ike, så bør du klippe vekk blomster som er visnet. Og skal du bruke de som snittblomster må du komme over skrekken for å klippe knopper, uten det får man ikke noe stengellengde å snakke om. Er det varmt og plantene har det de trenger er de ivrige blomstrere som raskt erstatter det du klippet.
Georginer er vidunderlige snittblomster men de har ikke så veldig langt vaseliv, man kan normalt forvente rundt 5 dager. Derfor er dette en av de blomstene du skal prioritere den beste innhøstingen av. Dvs at du bruker alle gode regler for høsting av blomster. Høste om morgenen, når duggen har fordampet men før planten er dehydrert av solen, bruk en ren kniv/saks og ha med deg en bøtte med vann som du setter blomstene rett nedi. La de får minst et par timer på et kjølig sted (kjølerom, kjeller, nordvent rom..) hvor de kan trekke godt med vann, gjerne med holdbarhetsmidler, før du bruker de. Vi høster georginene når de er nesten helt utsprunget, men før du begynner å se at de ytterste bakerste kronbladene begynner å visne.
Deling og lagring
Blomstringssesongen for georginer hos oss er et par måneder, før frosten kommer og tar de. Det er et bittersøtt øyeblikk, den dagen du ser at frosten har vært der, plantene har blitt brune og ødelagte over natten. Da vet du at sommeren definitivt er over. Knollen nedi bakken har det helt fint, der har det ikke vært frost. Men det er et signal om at du snart må grave opp knollene dine for vinterlagring. Og det er jo en sjau.
Klipp ned alt det overjordiske på planten før lagring. Du kan evt spyle knollene, men har du sandjord holder det ofte bare å riste av de mesteparten av jorda. Det er mange måter å lagre på, men det hele avhenger av hvor du skal lagre de. Det ideelle er under 10 grader men absolutt ingen frost. Over 10-12 grader gir de ikke skikkelig dvale og de kan begynne å vokse. Om du ikke har en egnet plass så kanskje du kjenner noen som ha en kjølig kjeller og som du kan snike noen knoller inn hos? Er du usikker på lagringen, så husk å sjekke på knollene dine noen ganger i løpet av vinteren, man kan justere hvis det ser ut til å gå galt. Er det for varmt vil det være uttørking som er problemet, da må man kanskje pakke de bedre inn. Man kan bruke aviser, plastposer eller hva man måtte ha. Er det veldig kaldt vil det kanskje være fuktig, og det vil være fare for råtning. Da må man heller øke luftgjennomstrømmingen ved å fjerne evt innpakking. Et tips fra den gangen vi hadde bare noen få georginer er å lagre de i litt halvtørr mose. Det fungerte helt supert.
Knollene kan og bør deles hvert år, da får du flere knoller og kan gi vekk til venner og kjente. Man kan også la være, men planten taper ikke på deling, heller tvert imot. Deling er et tema i seg selv, og vi henviser til samme bloggpost som lenger oppe, du finner den HER.
Å drive med georginer gir god gartnerinnsikt, man må lære seg og forstå en del viktige prosessen og egenskaper ved en plante. Men de fleste gjør dette arbeidet fordi de ønsker seg de fantastiske blomstene og det er mer enn god nok grunn.
