Nye georgineerfaringer
De siste to årene, etter at vi begynte med dyrking av georginer på Skarnes, har vi eksperimentert med både direkte utplanting av knoller og med tøffere deling slik at knollene vi planter er mindre. Vi har hatt noen teorier og brukt disse årene på å sjekke om de stemmer. Og selv om det fortsatt gjenstår litt på dokumentering og erfaring, synes vi nå at vi begynner å få bekreftet mye av det vi trodde.
Siden vi i Norge er vant med å kjøpe knoller direkte fra Holland, kommer de som hele knoller, dvs udelte. De er dyrket fra stiklinger i Holland, og dyrket tett, slik at det Hollenderne tar opp på høsten etter en sesong i åkeren er en liten knoll. Og slik selger de den til oss. I Norge har det ikke vært noe marked for delte knoller, annet enn litt sporadisk deling venner og hagelag i mellom. I USA derimot finnes det mange georginedyrkere som deler knollene sine og selger overskuddet hver vinter. Flere av de har mange tusen knoller, men er allikevel ganske små ved siden av de Hollandske.
Her inne i bloggen vår finner du også en oversatt bloggpost fra en amerikansk dyrker om biologi og deling av georgineknoller på den amerikanske måten. Etter vår mening en veldig god bloggpost som virker både velbegrunnet og logisk. Så det var denne oppskriften vi ville forsøke å følge.
Michael Genovese, som den amerikanske dyrkeren heter, mener at knoller som er større enn en kaffekopp er for store. Hvordan kan det ha seg? Er det ikke bra jo større de er? En knoll er opplagsnæring for planten. Når man planter en knoll, og knollen også har nakke (overgang fra knoll til krone) og krone (hvor skuddene dannes) i orden vil knollen forsyne planten med det den trenger i begynnelsen. MEN planten skal danne røtter og når den har dannet røtter trenger den ikke lenger opplagsnæring fra knollen, men tar både næring og vann fra jorda gjennom røttene. En plante vil i utgangspunktet gjerne overleve, så vår teori er at en for stor knoll kan gå ut over danningen av røtter, fordi det ikke er like nødvendig. Er knollen liten må planten komme i gang med rotdanningen for å overleve. Kjøper du er stor knoll vil det se ut som den kanskje gror bedre i begynnelsen, fordi den har alt den trenger en god stund, men det er ingen garanti for at den videre veksten blir like bra.
På Skarnes og på Abildsø bruker vi både store og små knoller. De nye sortene kommer fra Holland og er som Hollandske knoller flest, ikke delte. Når vi deler knollene om vinteren, legges alle de minste til side til eget bruk, de største selger vi. Det betyr at vi planter mange knoller av “Amerikansk” størrelse som er en middels stor knoll, en nakke og noe kronevev. Vår manglende vitenskapelige personlighet gjør at vi ikke kan vise dere konkrete eksempler med mål og vekt av hverken knoller eller ferdig plante. Men vi vet at alle egne overvintrede knoller på Skarnes i fjor var “amerikanske/delt” og alle nye sorter var Hollandske/hele. Det var ikke mulig å se hverken tidlig eller sent i sesongen.
Logisk sett er det heller ingen grunn til at store knoller skal gi større planter enn små knoller. Vi dyrker også georginer fra frø, og de rekker å bli like store som mange av knollgeorginene, det kommer an på sort og vekstforhold, og ikke av at utgangspunktet var på størrelse med et knappenålshode.
Hvis dere skjærer knollene deres hardere, eller evt får en mindre knoll hvis dere handler fra oss, kan det være at knollen gir færre skudd. Det er ikke noe problem ved at man følger opp med topping, som man ofte gjør med georginer uansett. Knip av skuddet/skuddene over 2-3 bladpar, så vil hvert skudd danne to nye. Hold på sånn til du har 4-6 skudd
Vår andre teori som vi ønsket å utforske er om fordriving er så nyttig som man tror. Det å potte alle georginene er en omfattende jobb og tar stor plass i drivhuset. På Skarnes var det utelukket. Der var det ingen annen mulighet enn å plante knollene rett ut. Og selv om Skarnes ligger litt lenger nord enn Oslo tar det ikke lang tid før plantene der når igjen de fordrevne i Oslo og når blomstringen begynner er det ingen forskjell. Dette kan vi ikke helt forklare. Men vi vet at det ikke er helt enkelt å være pottet georgine i drivhuset på våren. Det er vanskelig å gi de passelig med vann, de blir lett for våte og for tørre om hverandre. Det kan bli fryktelig varmt, som kan stresse plantene. Og i tillegg skal de igjennom en minst like stressende utplanting og etablere seg på nytt. De knollene som plantes direkte får stå i fred og ro, utvikle seg i takt med temperaturen og har mye større jordvolum til å holde jorda noe fuktig. Det er ingenting som står i veien for god vekst, det er straka vegen og det er nok det optimale.
Når det gjelder fordriving eller ikke, skal det nevnes at vi før vi planter knollene direkte lysgror dem som poteter, dvs at de ligger 2-3 uker i stuetemperatur og lys slik at de våkner. Og da sparer vi nok tilsvarende tid utendørs. Vi planter de heller ikke ut før jorda ute har blitt 10-12 grader varm, før det vil de ikke sette i gang med noenting, men kan være utsatt for råtning. I 2022 plantet vi de på Skarnes 1.mai.
På Skarnes er jorda misunnelseverdig, deilig morenejord med nydelig struktur og god kapillærevne. Den gjødsles med litt kugjødsel fra egne kuer og det er alt. Den blir raskt varm om våren og man trenger nesten aldri å vanne fordi kapillærevnen trekker vann opp fra dypere lag. På Abildsø er det en ganske annen ting med tung leirjord, kald og våt og med blåleira liggende ikke så langt ned. Allikevel så vi ikke forskjell på direkteplantede knoller og fordrevne i fjor, men vi får alltid dårlig vekst på noen planter av diffuse årsaker som vi tror har med jorda å gjøre.
Vi tror altså veldig mange av dere vil kunne hoppe over fordrivingen, hvis dere er i deler av landet hvor man har like lang vekstsesong som oss. Det er i hvert fall verd å teste ut, for å slippe arbeid og bruk av dyrebar vårplass. Hvorfor ikke teste begge deler i år?
