Så nå venter vi og gleder oss. Vi har toppet plantene våre slik at de forgrener seg godt, de har fått matpakke i jorda pluss noen overgjødslinger, georginer trenger endel mat siden de skal rekke å vokse mye på en sommer. Også veldig viktig er å passe på at de har nok vann, vår erfaring er at de veldig lett får lus hvis de er stresset av for lite vann. Så må de bindes opp, fordi vi har høye sorter. Det ser greit ut, men plutselig er det ikke greit lenger og hele kraftige greiner velter og knekker, så vi anbefaler å være føre var og gi de noe å støtte seg til. Det kan være bare noen pinner med snor i mellom. Vi ønsker dere (og oss) alle et riktig godt georgineår!
Sommerlivet med Georginer
Hvert år er et nytt og spennende georgineår, dette året er intet unntak. Og kryss i taket og bank i bordet, 2020 er foreløpig et topp år for georginene! 2018 var et godt georgineår, med masse sol og varme. 2019 var et riktig dårlig år, kjølig og fryktelig vått. Etter en kald mai i år har vi fått en veldig varm juni, og georginene ser ut til å stortrives! Vi har faktisk fått vår første blomst allerede, det har aldri skjedd før i juni.
Tunellsortene: Vi dyrker de største av georginene våre i en dyrkingstunell, en uoppvarmet plasttunell som gir le for vind og regn, og har derfor mye bedre klima på kjølige og vindfulle dager. Georginene får visst nesten aldri nok varme, så de storkoser seg her, og forskjellen var åpenbar i fjor. Inne vokste de godt, mens ute var det mer furting å spore.
Cafe au Lait Rose: Den mest berømte georginene av de alle, Cafe au Lait, har fått seg noen søstre, og de vil vi så klart gjerne teste. Denne er mer rosa, en god del mer rosa faktisk, men som sin søster, har den sjarmerende variasjon i fargen på blomstene. Den viste like gode egenskaper med voksevillighet og mange blomster. En veldig god georgine for de som er glade i rosa.
Bluetiful: Strengt tatt var ikke dette en tallerkengeorgine, og i år har vi plassert den utendørs. For å ha et stort spenn i fargeskalaen på georginene våre, ville vi prøve denne, som sies å være den blåeste. Men i sannhetens navn er den ikke særlig blå, mer ceriselilla. Det er jo pent det også. Voksevillig og grei, blomstret mye og holdt blomstene sine på lange stengler høyt over planten.
Big Brother: Her snakker vi! En stor, skjønn georgine med fluffy kronblader i okergule nyanser, fra lyse spisser og inn mot en dypere farge i midten. På grunn av tiden georginene blomstrer på synes vi alltid de kler den varme siden av fargeskalen, og nedtonede gulfarger står veldig høyt i kurs blant Blomsterhagens stab. Denne georginen er svært kraftigvoksende, og blomstene kan bli opp mot 20 cm i diameter. En ekte tallerkengeorgine.
De som ble forvist utendørs:
Myrtles Folly: Denne skulle nok kanskje ha fått plass i tunnellen, blomstene er enorme, nesten som runde baller. Har nok aldri sett en georgine (eller kanskje ikke noen annen blomst heller) med så mange kronblader. Fargeskalaen er varm og variert i korall, rosa, bringebærrød og lysegul og kronbladene er livlig plassert i blomsten. Den er nok ikke den mest egnede bukettgeorginen, men hver blomst er et kunsverk i seg selv og den tiltrakk seg mange begeistrede folk. En georgine utenom det vanlige.
Sweet Nathalie: En georgine vi har ønsket oss i flere år. De helt lyse blomstene har et snev av varme, pudderrosa og grått som i det rette lyset gjør at de nesten ser sølvskimrende ut. Den kler navnet sitt godt, med sin sofistikerte stillfarende fargeskala og perfekt formede blomster. Fantastisk til bryllupsarbeider og generellt til buketter i lyse, duse toner. En MÅ HA georgine for oss som driver blomsterverksted.
Boom boom yellow ball: Jeg har ønsket meg en frisk lysegul georgine en stund, og denne fikk mange pluss i boken i fjor. Den så ikke ut til å bry seg om været, den blomstret flittig og uavbrutt til frosten kom. Fargen er super synes jeg, slike lyse gule farger kan lyse opp en hvilken som helst sammenheng (jamfør Cosmos Xanthos som vi er fristet til å putte inn i ALT) De ballformede georginene er dessuten de som tåler dårlig vær best i blomsten, de er feltets slitere som yter uten at forholdene må være perfekte. Så denne beholder vi (også)!
Salmon Runner: Selv om jeg snakker pent om alle sortene, var det nok denne som imponerte oss mest i blomstervillighet i det dårlige været. Den produserte masse blomster! Vi har etterhvert mange av disse såkalt dekorative georginene (det er en av gruppene, henspeiler på blomsterformen) og de er som nevnt over pålitelige selv i dårlig vær, men det er en viss forskjell på hvor mange blomster man får pr plante. Denne var virkelig produktiv, og det kan man jo like. Fargen er super og brukbar til det meste, og en farge som veldig mange liker. Vi brukte den både i finere binderi og solgte den i Åkerbutikkbunter. En arbeidshest av en georgine, vi håper den er minst like arbeidsom i år.
Sebastian: Ennå en av de mange dekorative i varme, innbydende fargenyanser, men ikke fullt så produktiv som Salmon Runner. Kanskje syntes den været var ufyselig og viser oss bedre hva den kan i år, vi får se. Skjønn er den, lysere mer aprikosrosa med lysegul undertone, mens Salmon Runner er sant og si mer korall. Denne ser ut som en litt dypere slektning av den glassaktige Lindas Baby. Fin å ha i samlingen!
Westerton Lilian: Og sist men ikke minst kommer denne skjønnheten. Jeg syntes den var helt vidunderlig, med sine store dekorative blomster i varm pudderrosa i senter, som går over til skinnende lysegult for så å blekne til kremhvitt i tuppene. Det ser ut som noen har slått på lyset i de der de står og skinner i åkeren. Blomstene er perfekt formet, og den produserte godt selv i dårlig vær. En sort vi ikke fikk tak i flere knoller av, ellers hadde vi hatt den i årets knolleutvalg i nettbutikken. Men vi skal prøve igjen neste år!
