Nitrogen til besvær
Vi vet jo ikke hva dere ønsker å lese om i bloggen vår, er det lettbent blomsterunderholdning (ja der var det en RR referanse, for de som fikk den med seg) eller vil dere ha tyngre stoff, mer kunnskap. Siden dagens teknologi gir alskens muligheter til å overvåke trafikk, prøver vi begge deler og ser hva som blir lest mest, sånn til å begynne med. Og da havner nitrogenutfordringer i den tyngre, men akk så viktige kategorien. Vi har siden oppstarten slitt med utfordrende jord, stiv leire med pakkskader, dårlig drenering og lite jordliv. De fleste steder ville gjort det enklere å dyrke, men alt annet er supert på Abildsø Gård, så derfor ble det der. Vi gjøv løs på utfordringen med enhver økolog sitt sterkeste våpen; kompost! Den komposten som var tilgjengelig og prismessig overkommelig for oss var Renovasjonsetaten sin hageavfallskompost, vi har kjøpt svært mange lastebillass av den.
Men nå har Landbruksrådgivingen sagt at dette må vi holde opp med i 2-3 år, vi må komme oss av kompostkjøret! Hvordan kan dette ha seg?
I hageavfallskomposten er det mye rester av kvist og kvast, man ser massevis av kvistbiter. Når mikroorganismene skal bryte ned dette materialet, som er karbonrikt materiale, trenger de nitrogen for å bygge opp protein i kroppen sin. Og i flere år nå har de fått massevis av karbon, men til det trenger de også mye nitrogen, og det har de fått for lite av. I en sånn jord, som har masse småkvistbiter, vil mikroorganismene bruke opp det de kan få tak i av nitrogen, og da blir det ikke noe igjen til plantene. Vi har begynt å merke det, og tilkalte derfor landbruksrådgiveren.
Nitrogen er veldig viktig for plantene når de skal vokse i de grønne delene sine, dvs selve plantekroppen. For oss handler det om at vi vil at planten skal komme i god vekst etter planting, slik at det er en kraftig og sterk plante når den begynner å blomstre. Da blir hele avlingen mer solid. Motsatt vil en plante med for lite nitrogen bli en liten blek plante med korte, puslete blomsterstengler.
Kompost er så mangt, så dette vil ikke gjelde all kompost. Og jord er så forskjellig. Så man må finne ut hvordan ting henger sammen hos seg selv. Men vi vet at mange sliter med bleke, puslete planter. Står plantene ute, er sannsynligheten for at plantene får for lite nitrogen stor. Står de i vinduskarmen inne, er det minst like sannsynlig at de får for lite lys og for høy temperatur, men det er et helt annet tema. Så å vite litt om nitrogen er en god strategi for å lykkes, og dyrking er en smule for arbeidskrevende til at vi ikke skal bry oss om resultatet. Balansen mellom karbon og nitrogen i kompost kalles C/N forhold, og gir gode treff i google for de som synes de ikke får så gode resultater av kompostbruken sin og vil finne ut hvorfor.
Løsningen for oss fremover håper vi er som følger; vi legger komposten på hylla i et par år, velger ut en økologisk godkjent nitrogengjødsel til grunngjødsel på våren og eventuelt overgjødsling i løpet av sesongen. Alternativene er animalske som hønsegjødsel eller beinmel, eller vegetabilske (men ikke like sterke) produkter basert på f.eks melasse. Det skal vi tenke litt på.
Vi har brukt massevis av krefter på å spa ut kompost hvert år, så å ikke skulle gjøre det høres behagelig ut. Hva skal vi bruke tiden på? Jeg vil tro det ordner seg, det er sjelden lite å gjøre i en blomsteråker…
Ps: I rettferdighetens navn må vi nevne at alt arbeidet vårt med kompost har ført til betydelig bedring av jordstruktur, og at vi nok ville ha brukt omtrent samme metode igjen. Men nå var det på tide med en strategijustering, vi er glade for at vi skjønner dette sånn noenlunde i tide.
