Når nettene blir korte og kulda setter inn…
Kreativ overskrift, ikke sant? Et stadig gjentakende tema i Åkerbutikken og på kurs er når man kan plante ut på våren. Mange ønsker seg et kort og greit svar, og det er umulig å gi. Mars, april og mai er måneder hvor hagelengselen er stor, og noen fine dager gjør det fristende å plante. For oss som lever av dyrking må vi bruke våren og strekke i dyrkingsesongen, og tidlig utplanting er dermed noe vi har ganske mye erfaring med. Å forstå hva man kan plante ut og når har sin logikk, men du må skjønne noen sammenhenger.
Først av alt, det er massevis du kan gjøre for å få plantene ut tidlig, hvis du vil ta jobben med det. Dette er en tid for oss som er villig til å gi plantene en konstant plass i hodet, aldri glemme dem og kontinuerlig følge med på værmeldingen. For dere som vil plante og slippe å tenke mer på det, bør du vente til det er trygt, alternativt vite at du tar en sjanse. For Osloområdet er 1.juni den såkalt sikre datoen, da er du helt trygg mot frost. I realiteten er det svææært sjelden frost etter 15.mai, men for to år siden snødde det natt til 11.mai.
Det første du må forstå er hvilken plante du har med å gjøre og hvor den har bodd til nå. Plantene har forskjellig tåleevne mot kulde, og en god del av de tåler faktisk litt minusgrader, som ranunkler, erteblomster, stemor og margeritter. Disse plantene er finest i litt lave temperaturer, blir det for varmt ser de litt mindre fornøyd ut. De bør ut tidlig, så de kan nyte godt av kjølige vårtemperaturer. Andre planter, som georginer og zinnia tåler ikke frost i det hele tatt og furter i lave temperaturer. Det er ingenting å vinne på å lure de ut før det er varmt nok for de til å trives.
For plantene som for oss er overganger utfordrende, som fra inne til ute, fra en potte til en annen, fra skygge til sterk sol. De trenger noe tid til å tilpasse seg, og før de har gjort det må du hjelpe de. En plante kan like lave temperaturer, og tåle det som art, men er allikevel svært sårbar den første natten utendørs. Herding er et vanlig uttrykk for det planten må gjennom før den er tilpasset utelivet. Vitenskaplig sett vet jeg ikke hvor lang tid det tar, men jeg bruker å tenke rundt 3-4 døgn. Du kan herde plantene ved å ha de ute på dagtid, og inn igjen (gjerne i et litt kjølig rom) om natten. Sjekk værmeldingen for å finne en natt som ikke er for kald til deres første natt ute og la de stå lunt eller tildekket, eller begge deler.
Forskjellen på klimaforhold i et sted av hagen i forhold til et annet kalles mikroklima, og der er det mye å hente for ivrige vårdyrkere. En lun krok i skyggen er et bra sted å begynne for unge planter som skal flytte ut av barnerommet, fordi vind senker temperaturen mye og solen er skarp og hard som for oss første dag på stranden. Har du ingen lun krok kan plantene dine stå i en eske eller i posen fra hagesenteret, helst en som er høy nok til å dekke plantene godt. Sett posen inntil veggen, og du har hjulpet planten mye. Kanskje vil du også dekke toppen av posen med et avispapir. Har du plantet i krukker, kan du bruke samme metode, sette de et inntil vegg om natten, evt dekke de med papir eller stoff.
Hos oss er vi avhengige av å plante ut ganske tidlig, for å få alt i jorden og få det i god vekst for å sikre noe tidlig avling. Vi bruker selvfølgelig tunnellen vår, som er uten oppvarming og dermed bare har en vindstoppereffekt. Den er til gjengjeld overraskende effektiv. Vi planter også ut ute lenge før frostfri dato, vi begynte utplantingen i år 8.april med de tøffeste (ranunkler og anemoner). Når de først er i bakken har vi et hjelpemiddel igjen, og det er å dekke de med duk. Nå er det meldt et temperaturfall ned til 1 grad om natten, og åkeren vår havner ofte litt under det meldte, så vi er forberedt på frost. Da er det frem med alt vi har av duker for dekking. Vi bruker noe som kalles agrylduker, det er tynn fiberduk som tynger plantene minimalt og slipper gjennom masse lys, så de kan ligge på hele døgnet i kalde perioder. Du kan bruke et gammelt laken eller hva du har tilgjengelig. Vi fester de med planker, steiner, ja hva vi måtte ha, men ikke kroker, det vil revne duken.
Et lag duk hjelper en god del. To lag duk hjelper mer, og tre lag ennå mer. Har du mulighet til luft mellom lagene vil det også hjelpe, f.eks ved at et lag ligger nede på plantene mens et lag ligger over bøyler ti cm over neste lag. Slik gjør vi så godt vi kan med det vi har, helt optimalt blir det sjelden. Men vi har fått maaange planter gjennom mange frostnetter og børstet snø av mange duker, så det er ikke fånyttes.
Vi ønsker dere lykke til med de kommende kalde nettene, og håper vi har kastet littegranne lys over hva som skal til for å lure plantene gjennom svingende vårtemperaturer.
