Løkplanter i buketter
Det er på tide å plante løk til vårens blomstring! Selv om våren virker langt unna, er det egentlig helt topp at noe av vårens arbeid kan gjøres nå på høsten, om våren er det mer enn nok å gjøre. Den ideelle tiden for å plante løk er forskjellig i Norges langstrakte land. Jeg har hørt at løken bør få sette røtter i tre uker før det blir for kaldt i jorda, og uten at jeg kan si når det er, så er det litt før vinteren kommer. Nå er det perfekt, men i Oslo er hele oktober helt greit. Og det finnes utallige eksempler på at løksetting har gått fint svært sent, uten at vi skal anbefale det.
Denne bloggposten skal ikke handle om hvordan man setter løk, jeg vil bare nevne to ting vi selv skal bli flinkere til. Vi skal gi løkene litt langtidsgjødsel ved planting, i år blir det nok et lite dryss beinmel. Og vi skal vanne etter planting, for å motivere løkene til å sette i gang med etableringen. De løkene vi bruker på verkstedet vårt er tulipaner, narcisser, allium og ruteliljer. Det finnes flere vi kunne bruke, de får vi komme tilbake til når vi engang får testet det ut. Når du vil dyrke løk til snitt, bør du huske å lete etter løker som gir blomster med litt høyde, fra 35 cm og oppover.
De første som blomstrer er ruteliljene. De er fantastisk vakre, men du må kikke litt etter, for de er diskrete og roper ikke høyt. De kan brukes som de er i buketter, men de trenger litt rolige samboere i buketten for å komme til sin rett. Og det kan være vanskelig å få lengde på de, uansett hva du gjør blir de ikke av de lengste blomstene. En liten bunt alene i en søt vase er er fin måte å bruke de på.
Så følger de første narcissene. Og her må vi si i store bokstaver, BRUK MER NARCISSER! Det er en fantastisk planteslekt som plages med for sterk påske- og pinseassosiasjon her til lands. De blir ikke spist av rådyr, de er robuste og voksevillige, og kommer tilbake år etter år. Når du høster de til vasen, står bladrosetten igjen, den sikrer fortsatt fotosyntese slik at planten ikke blir så svekket som tulipanene blir, og dermed kommer minst like fint tilbake året etter. De har et minus som snittblomst, de utskiller et planteslim etter kutting som plager andre blomster. Hvis man lar de slime fra seg i etpar timer, kan de brukes sammen med andre blomster, men hvis man snitter de igjen, må samme prosessen gjentas. De gjør seg veldig godt alene i vasen, eller i en blanding med andre narcisser, da er ikke planteslimet noe problem.
Så er det tulipanene da. Har dere lagt merke til hvordan tulipanbuketter man kjøper ofte ikke åpner seg, men tørker inn i kronbladene som halvveis utsprunget? Billige har de blitt, og kjedelige. De du dyrker selv er en helt annen sak, Nesten så man ikke skulle tro at det var samme planten. De ser kanskje tekkelige ut i begynnelsen, men så danser de rundt i vasen og lager et helt show av blomstringen. Det er vakkert helt til alle kronbladene har falt ned på bordet. Tulipaner vokser videre i vasen, derfor blander man de ikke så ofte med andre blomster i bukettene, etter noen dager vil de rage over de andre blomstene. Hvis vi skal bruke tulipaner i brudebuketter, synes jeg faktisk at de fungerer best når de er bortimot gamle og nesten helt åpne. Da er de på sitt vakreste, mindre stive og ferdig med veksten. Men vil ikke stå like lenge i vasen selvfølgelig.
Når vi har kommet oss ut i juni, begynner prydløken (allium) blomstringen. De er lette å dyrke, kommer på et tidspunkt med litt lite å velge i og står lenge og vel i vasen, gjerne opp mot 14 dager. Av de vi har prøvd er nok favoritten Allium atropurpureum, en mørk burgunder halvrund blomst. Allium er enkel å bruke i bukettene, trenger ingen spesielle tilpasninger. Etter et stund kan det lukte litt løk av vannet i vasen, men da bytter man bare vann. Det er jo uansett en bra ting å gjøre for sin blomsterbukett. Alliumene har som narcissene en bladrosett nede ved bakken, slik at det er mye plante igjen til fotosyntese når man høster blomsten, så de kommer greit tilbake året etter.
