Grønne planter til Bukettfyll
Når snittblomsthagen skal realiseres, er det som regel ikke de unseelige grønne plantene man drømmer mest om, de roper ikke så høyt hverken i drømmene eller i virkeligheten. Men dere skal ikke binde mange buketter fra hagen før dere oppdager hvor viktige de er, og at det fort blir for lite av de.
Noe av det viktigste vi bruker det grønne til, er å skape avstand mellom blomstene i buketten. Setter du to georginer inntil hverandre, vil hodene kollidere, slik er det når man er stor i hodet og har en meget slank kropp (stengel..) For å ha kontroll på dette trenger du noe til å sette i mellom, og da er noe fyldig grønt helt perfekt. Du styrer hvor mye det skal synes, trekker du det godt ned trenger det ikke synes i det hele tatt. Andre ganger vil du ha en bukett med mye synlig grønt i.Fyllplanter trenger ikke være grønne, du kan også bruke både blomstrende planter til fyll og du kan bruke bladplanter med f.eks røde eller gule blader.
Bukettfyll er kanskje ikke noe en blomst liker å bli kalt, og det er en litt upresis betegnelse. Hovedpoenget her er å ha nok av planter som skaper volum, luft og variasjon innimellom fokusblomstene. Har du et villbringebærkratt er du reddet på våren. Bringebær er noe av det første som har nok fasthet i bladene til å bli brukt i buketter, mens andre vårgrønne skudd faller sammen så fort de klippes. Vi bruker massevis av det på våren, men også på høsten da det får en nydelig burgundermetallisk farge. Blåbærris er også en super bukettvenn på våren, og det vokser raust av det i norske skoger.
Har du gamle eføyplanter bor du kanskje på vestlandet. Vi har ikke eføy hos oss, men vi kjøper inn endel av det utenfor vekstsesongen. Når eføyplanten blir voksen og skal begynne å blomstre, endrer den bladform og voksemåte fra den vi er vant til fra potteplantene til noe mer som en busk og man kan klippe inn gode skudd som passer i bukett. Heldige dere som har en slik plante i nærheten!
De siste årene har vi plantet mye busker for å ha god tilgang til grønt, og til å kunne lage greinkranser om vinteren. På bildet ser dere en kornell med sine vakre stengelfarger, vi har også plantet vripil, spirea, sølvbusk, snøbær og vår kanskje favorittbusk til bukettfyll, blærespirea. Den finnes i gulgrønt, dyp burguner, vanlig grønt og etterhvert i endel mellomfarger av rødbrunt som den fantastiske Amber Jubilee. De fleste busker og trær kan brukes, så moralen er: ta vare på buskene i hagen og bruk de i bukettene! Er du i tvil om de fungere, klipp ned noen, gi de et godt skråsnitt og sett de i vann. Så ser du om de holder seg bra.
Av staudene er selvfølgelig praktmarikåpe en uunnværlig plante. Bildet til venstre viser den i full blomst, det er tatt hos Green & Gorgeous i England. Den er på topp samtidig som pionene og de er et naturlig par. Svært lettdyrket er den og.
Vår viktigste gruppe er nok fortsatt myntene. Når noen spør oss om å anbefale 5 planter til snitthagen (et spørsmål vi ikke er veldig glade i..) tar vi alltid med myntene. De har et frynsete rykte for å ta over hagen, hos oss står de høflig i raden sin, de liker ikke gressklipperen vi kjører mellom bedene. Ingenting er mer lettdyrket enn myntene og de gir en kjempeavling. Vi høster dem i to stadier; bare med bladskudd og i blomst. Vi gir de en liten pause når blomsterskuddet modnes, da er det mykt og vil ikke holde seg oppe. Og på toppen av alle de andre gode egenskapene kommer duften! Vi elsker mynte, så de får en egen liten billedkollasje.
Vi kan bruke alle arter mynte som er høyreiste, nå har vi krusmynte, peppermynte, en hvitbroket mynte og eplemynte. Blant de aromatiske urtene kommer også oregano, som vi bruker massevis av. Det er også en plante som produserer i massevis, du kan dele den å få flere planter og blomstene klarer seg bra nok uten vann til å kunnebruke i hodekranser og knapphullsblomster. Vi har hvitblomstret og den vanlige rosa. Vi dyrker også sitronmelisse, anisisop, rosmarin, krondill og monarda.
Av monarda dyker vi både den flerårige som dere ser på bildet over, og det er litt flaut at vi er usikre på navnet, noen ganger går plantingen litt hals over hodet, men tror det er Monarda fistulosa. Av ettårige er vi glade i Monarda hybrida Bergamo, se bildet. Særlig når den er i begynnende blomstring og fargene beveger seg fra grønn til lilla er den vakker.
Av ettårige direktesådde er vi glade i karse, nigellafrøstander og lin. Ingen av disse fyller så veldig med volum, men de skaper interesse og liv med sine vakre frøstander. De er lette å dyrke og gir fin avling.
Så har vi et par godbiter i tunellen til finere buketter, pelargonia og rosmarin. Vi planter de på nytt hver vår og for at de skal rekke å få størrelse nok har vi de i tunellen. Når vi begynner med ettersommerens kurs er de blit passe store til å brukes, ca 30 cm lange. Pelargoniaen er perfekt fyll til finere buketter, den har faste fine blader og flott grønnfarge, og brukes flittig av oss til bryllupsbinderi.
Rosmarin har den vakre sølvgrønne fargen og er litt mer edgy (av mangel på godt norsk ord), og man får konstant lyst på foccacia når man jobber med den. Men i den rette buketten er den fantastisk, Som vanlig blir disse bloggpostene litt lange, skal prøve å avgrense temaene litt mer. Uansett håper jeg at fyllplantene får mer oppmerksomhet og blir dyrket flittig.
