Å plante blomsterløk om høsten er noe av det enkleste du kan gjøre for å få en blomstrende vår. Løkene inneholder allerede mye av det planten trenger for å komme i gang, og når de plantes om høsten får de tid til å danne røtter før vinteren. Når temperaturen stiger igjen om våren, er de klare til å vokse.
Her har vi samlet våre generelle råd for blomsterløk som plantes om høsten. Husk at ulike arter kan ha litt forskjellige behov – se derfor også informasjon inne på produktsiden for den løken vi selger.
Når skal løkene plantes?
De fleste vårblomstrende løk kan plantes fra tidlig høst og frem til bakken fryser. Vi liker å få mye av løken i jorda mens det fortsatt er mildt nok til at den rekker å begynne å danne røtter før vinteren.
Tulipaner kan gjerne plantes senere på høsten enn mange andre løk. De tåler sen planting godt, og oktober er normalt en fin plantetid. Fra slutten av september og langt ut i november går som regel bra.
Har du glemt en pose med løk? Plant dem heller sent enn å oppbevare dem til neste år. Så lenge bakken kan graves i og løkene fortsatt er faste og friske, er de som regel verdt å plante.
Hvor skal de plantes?
De fleste blomsterløk trives best i sol eller lett halvskygge og i jord med god drenering. Det siste er særlig viktig. Løk tåler kulde langt bedre enn de tåler å bli stående lenge i våt, tett jord.
Har du tung leirjord eller et sted hvor vann blir stående, kan du forbedre jorda og dreneringen eller velge et annet voksested. Krukker er også et godt alternativ.
Noen løk trives imidlertid utmerket i skygge eller i mer fuktige forhold, så sjekk alltid kravene til arten du planter.
Hvor dypt skal løken?
En god hovedregel er å plante løken med spissen opp, på en dybde som tilsvarer omtrent 2–3 ganger løkens egen høyde. En løk som er 5 cm høy plantes altså omtrent 10–15 cm dypt.
Det finnes unntak fra regelen, så følg planteanvisningen for den enkelte arten dersom den angir en annen dybde.
Plant gjerne løkene i grupper fremfor én og én med stor avstand. Det gir ofte et frodigere og mer naturlig uttrykk når de blomstrer.
Skal jeg vanne etter planting?
Vi anbefaler å vanne etter planting dersom jorda er tørr. Det får jorda til å legge seg godt rundt løken og gir fuktighet til den første rotdannelsen. Er høstjorda allerede godt fuktig etter regn, er ekstra vanning vanligvis ikke nødvendig.
Etter dette trenger løk plantet i bakken som regel lite oppfølging gjennom høsten og vinteren. Det viktigste er at de ikke blir stående i vannmettet jord.
Blomsterløk i krukker
Mange høstløk egner seg svært godt i krukker. Bruk en potte med dreneringshull, og sørg for at overskuddsvann kan renne bort. Løkene kan plantes tettere i potte enn i bed, så lenge de ikke ligger helt oppå hverandre.
Krukker er mer utsatt for både gjennomfrysing, uttørking og store temperatursvingninger enn bakken rundt dem. Hvor mye vinterbeskyttelse som er nødvendig avhenger derfor både av løksorten, klimaet og størrelsen på krukken.
Når veksten starter om våren, må krukkene passes med vann slik at jorda holdes lett fuktig, men ikke våt.
Når våren kommer
Når de første skuddene dukker opp, har løken allerede gjort mye av jobben selv. Pass på vanningen dersom våren er tørr, særlig for løk i krukker.
Og så er det bare å vente på blomstringen.
Etter blomstring – viktig for løk som skal komme igjen
Hvis du dyrker flerårige blomsterløk og ønsker at de skal blomstre igjen neste år, er perioden etter blomstring minst like viktig som selve blomstringen.
Klipp gjerne av den visne blomsten, men la bladverket stå. Så lenge bladene er grønne, driver planten fotosyntese og bygger opp næringslageret i løken til neste års vekst og blomstring. Først når bladverket har gulnet og visnet naturlig ned, bør det fjernes.
Dette er også en god periode å sørge for næring til løk som skal bli stående og blomstre igjen. RHS (Royal Horticulture Society = det engelske hageselskapet) anbefaler tilførsel av kaliumrik gjødsel fra veksten starter og frem til bladverket begynner å visne.
Kommer alle blomsterløk igjen hvert år?
Nei. Noen arter er svært gode til å komme tilbake og kan etter hvert formere seg og danne større bestander. Påskeliljer, krokus og flere mindre vårløk er gode eksempler.
Andre kan være mer kortlivede under norske hageforhold. Mange tulipansorter gir for eksempel sin flotteste blomstring det første året, mens enkelte arter og sorter er betydelig bedre til å komme igjen.
Klima, jord, drenering, voksested og sort har mye å si. Derfor finner du mer spesifikk informasjon inne på produktsiden for hver enkelt sort.
Og så er det bare å glede seg til våren!
