Når kan du plante ut? Slik lykkes du med utplanting om våren

Våren er tiden da det kribler i fingrene etter å få plantene ut i krukker og bed. Drivhuset er fullt, småplantene vokser seg store – og de første soldagene får oss til å tro at sommeren er rett rundt hjørnet. Men våren kan være lunefull. Hos oss i Norge er det ofte kulden, ikke tiden, som styrer når utplantingen faktisk bør skje.

I dette innlegget deler vi hvordan vi i Blomsterhagen tenker om utplanting, frost, herding og beskyttet klima – slik at du kan gi plantene dine en trygg og god start.

Første frostfrie dato – og hvorfor den betyr noe

I Oslo regner vi 1. juni som første dato der frost sjelden forekommer. Før den tid er det aldri helt risikofritt å plante ut frostømfintlige planter. Det kan absolutt gå bra, men det er fortsatt en sjanse for kuldenetter som kan ødelegge mye arbeid på én natt.

For andre deler av landet varierer datoen, men hovedregelen er enkel:

Plant først når du er trygg på at nettene holder seg over null.
Hvis du vil være helt sikker – vent litt lenger.

Når dette er sagt, bør det også nevnes at hageåret begynner lenge før 1.juni, også med utplanting. Men da med en viss risiko, i tillegg til konstant værfokus og eventuell hjelp til plantene hvis det skulle bli kaldt. Vi har alltid begynt utplantingen rundt 1.april, og det har gått fint nesten alltid. Men da med kuldetålende sorter og stort fokus på tilrettelgging. Vil du ha det lettvint og uten risiko, venter du til rundt 1.juni.

Hardy annuals og tender annuals

I England kalles kuldetålende ettårige planter for hardy annuals.
De varmekjære kalles tender annuals.

Hardy annuals tåler lave temperaturer, kan plantes ut tidligere og overlever ofte kjølige netter uten problemer. I områder med mild vinter kan de til og med sås om høsten. Eksempler på hardy annuals er løvemunn, erteblomster, kornblomster, kniplingskjerm, valmuer og nigella.
Tender annuals må ha varme. De vokser lite i kald jord og skades lett av frost. Disse bør du vente med til etter siste frostnatt. Eksempler på tender annuals er: zinnia, cosmos, prydtobakk, petunia, solsikker og begonia.

Selv om mange av våre planter teknisk sett er hardy annuals, er vintrene våre langt kaldere enn i England. Det betyr at de sjelden overvintrer ute, men de tåler likevel tidlig utplanting om våren.

Herding – nøkkelen til robuste planter

Det viktigste du kan gjøre før utplanting er å herde plantene. Herding betyr at du gradvis venner dem til lavere temperaturer, vind og direkte sollys.

Planter som har stått lunt inne eller i drivhus utvikler ikke styrken de trenger for å takle det virkelige utelivet. Herding gjør at cellene i planten bygger opp motstandskraft.

Slik herder du plantene:

Start i det små: Sett plantene ute på dagtid og ta dem inn igjen om natten.
Velg et lunt sted: Skyggefullt, lite vind – ikke full sol første dagene.
Øk eksponeringen gradvis: Litt mer sol og litt mer vind hver dag.
Følg værmeldingen: Unngå å sette ut planter hvis det er meldt nattefrost.
Gi beskyttelse: Fiberduk, en gammel duk eller en eske kan gjøre stor forskjell.

2–4 dager/netter er nok til å gjøre en merkbar forskjell, men en uke er ideelt.

Når værmeldingen styrer utplantingen

Det er værmeldingen som bestemmer tempoet. Hvis det er meldt en natt eller to med minusgrader, venter vi. Overskyet vær er det beste været å herde planter i. Når det er overskyet på våren, er det som regel mildere temperaturer, mens solskinn på dagen ofte gir kalde netter. Når værmeldingen sier overskyet, setter du ut plantene du ønsker å herde med beskyttelse mot vind, f.eks i en pose, eske eller med en fiberduk rundt. På den måten må plantene kun håndtere lavere temperatur enn de er vant til, du tar det gradvis.

Når herdingen er over og du skal plassere plantene i hagen, er det samme tankegang som gjelder. Overskyet vær er enklere for plantene enn skarpt solskinn, regnvær er faktisk supert plantevær for plantene, selv om det kanskje ikke er det for deg.

Beskyttet klima – en mellomstasjon før hagen

Når vi dyrket tusenvis av planter i snittåkeren, herdet vi plantene i uoppvarmet plasttunnel før plantene får sin endelige plass i åkeren. Der er det lunere enn ute, men kaldere enn drivhuset. Vi dekket gjerne plantene med fiberduk i starten hvis det er kaldt.

Denne overgangen gir plantene en stor fordel. Når drivhuset er fullt, kunne vi flytte herdede planter ut i tunnelen og gi plass til nye spirer inne.

Har du ikke tunnel? Da fungerer også:

inntil en husvegg
i en pallekarm med lokk
i et minidrivhus
under en enkel bøyle med fiberduk

Poenget er å lage litt mer beskyttelse, stoppe vinden – det er ofte nok.

Lavtunneler – små løsninger med stor effekt

Lavtunneler er geniale i norsk klima. De varmer jorden, beskytter planter mot kald vind og gir deg flere uker ekstra dyrkingstid. Et par buer og en fiberduk gjør mye – og du kan tilpasse lengde og bredde etter behov.